- alternativ norsktime i Ås-skogen i dag.
22 ville elever og lærere spredt omkring på et område omtrent på størrelse med en halv fotballbane. En lek kalt capture the flag, med enkle prinsipper. to lag, heretter A (oss) og B(dem), to flagg, ett mål: stjele det andre lagets flagg.
tross enkle regler - avanserte strategier og taktikk. vi bestemte oss før slaget startet om å dele laget inn i to mindre grupper, forsvarere og angripere. angriperenes oppgave var først å fremst å komme seg så uoppmeksomt som mulig inn på motstanderens halvdel, og speide etter deres flagg, for deretter å ta dette. forsvarerenes rolle var da mer eller mindre naturlig nok å hindre motstanderlagets angripere i å gjøre det samme.
skogens dunster og lyder utfordret til kamp. Jeg brakte frem min primitive side, og lot instinktene lede vei for mine føtter.
føste slag begynte svært rolig, var viktig å føle på situasjonen, hvilke trekk som var gode, og hvilke som kunne sette oss ut av spil. vårt rivaliserende lag fant tidlig ut hva som ikke var lurt, og gikk rett inn i våre åpne armer. lurt å ligge litt lavt, med andre ord. vi fikk etter hvert et klart kvantitativt overtall, men slet stadig med å finne B's flagg. Det var derfor meget stor jubel da vi etter flere raid greide å finne dette, og bringe det tilbake til vår banehalvdel. 1-0!
revansjerunden. B gikk skarpt nå ut med flere angrep fra start. jeg lå nede i lyngen og slet i lange tider mot motstanderes forsvarere, men ble etter hvert mer mobil, og løp flere ganger inn i motstanderenes halvdel for å speide etter tegn på flagg. jeg hadde troen på at dette skulle gå bra, vi hadde etter hvert fanget flere av dem, og presset stadig på. det var jevnt vel og lenge, men deretter løsnet brått vårt grep om situasjonen, da et overraskende angrep fra B fulgte til fullstendig kaos, og plutselig hørte jeg det som ikke skulle høres... 1-1.
kampen er over, de rivaliserende lag har lagt fra seg stridsøksen. undertegnede noe frustrert, men uansett fornøyd med dagen.
